Cathrine / "Catta"
Jeg er skribenten bak bloggen, psykologistudent, Hedwigs sidekick (hun presenteres under), og kronisk syk. Det siste var jeg litt i tvil om hvordan jeg best kunne dele, og falt til slutt på å bare buse ut med det; da jeg var femten og uovervinnelig, havnet jeg i basketak med en bil. Jeg ble påkjørt, og etter en flytur over bilen som trolig inkluderte et par rimelig imponerende saltoer med skru, endte jeg opp med en solid hjernerystelse. Dessverre gikk dette over i postcommotio syndrom, som egentlig bare er en samlebetegnelse for symptomer, bla. kronisk hodepine, utmattelse, konsentrasjonsvansker og svimmelhet. Slik det ser ut i dag, er helsen (heldigvis) stabil, men det er lite sannsynlig at jeg vil bli frisk. Jeg er allikevel nødt til - for min egen del - å leve som om jeg skulle bli frisk. Heldigvis får jeg lov til å studere, og forsøker å jobbe meg i retning av en framtid der jeg kan være litt til nytte.
Hedwig Wiggleton
Hedwig er en cocker spaniel på fem år. Vi har alltid elsket å trene sammen, og har derfor vært innom flere sporter. Vi begynte med "vanlig" lydighet (LP), for deretter å prøve oss i rallylydighet, samtidig som vi tok kurs i blodspor, smeller og var med på jakttrening. Hedwig var imidlertid litt for lite selvstendig, og valgte som regel å "spørre meg om hjelp" dersom hun mistet sporet. Det var imidlertid triks og triksetrening som var det vi hadde aller størst sans for. Derfor ble det mye trening og lek, før vi plutselig en dag våget å starte i rekruttklassen i kreativ lydighet i 2018. Dette var noe jeg hadde drømt om lenge, og la kanskje derfor lista for å prøve oss veldig høyt. Er det noe jeg angrer på, er det at vi ikke bare hoppet i det tidligere. Vi ble møtt av et fantastisk og inkluderende miljø, og Hedwig synes konkurransen var minst like morsom som jeg gjorde. Selvfølgelig var det kreativ lydighet freestyle som var "vår sport". I dag konkurrerer vi i klasse 2, og har store håp, planer og drømmer om å fylle 2019 med masse aktiviteter, treninger, konkurranser og kurs innen kreativ lydighet.
Hedwig er ellers en fantastisk partner in crime i hverdagen. Ettersom hun bare har meg å forholde seg til, leser hun meg vanvittig godt, og er dermed en ekstrem støtte på dager der formen streiker, samtidig som hun får meg ut på dager der motivasjonen svikter. Det er vanskelig å beskrive Hedwig, for jeg er omtrent så langt fra objektiv som det går an å bli... Men hun gjør de dårlige dagene bedre, og de bra dagene fantastiske. Jeg håper jeg kan vise hvordan gjennom framtidige innlegg på bloggen her.
Jeg er skribenten bak bloggen, psykologistudent, Hedwigs sidekick (hun presenteres under), og kronisk syk. Det siste var jeg litt i tvil om hvordan jeg best kunne dele, og falt til slutt på å bare buse ut med det; da jeg var femten og uovervinnelig, havnet jeg i basketak med en bil. Jeg ble påkjørt, og etter en flytur over bilen som trolig inkluderte et par rimelig imponerende saltoer med skru, endte jeg opp med en solid hjernerystelse. Dessverre gikk dette over i postcommotio syndrom, som egentlig bare er en samlebetegnelse for symptomer, bla. kronisk hodepine, utmattelse, konsentrasjonsvansker og svimmelhet. Slik det ser ut i dag, er helsen (heldigvis) stabil, men det er lite sannsynlig at jeg vil bli frisk. Jeg er allikevel nødt til - for min egen del - å leve som om jeg skulle bli frisk. Heldigvis får jeg lov til å studere, og forsøker å jobbe meg i retning av en framtid der jeg kan være litt til nytte.
Hedwig Wiggleton
Hedwig er en cocker spaniel på fem år. Vi har alltid elsket å trene sammen, og har derfor vært innom flere sporter. Vi begynte med "vanlig" lydighet (LP), for deretter å prøve oss i rallylydighet, samtidig som vi tok kurs i blodspor, smeller og var med på jakttrening. Hedwig var imidlertid litt for lite selvstendig, og valgte som regel å "spørre meg om hjelp" dersom hun mistet sporet. Det var imidlertid triks og triksetrening som var det vi hadde aller størst sans for. Derfor ble det mye trening og lek, før vi plutselig en dag våget å starte i rekruttklassen i kreativ lydighet i 2018. Dette var noe jeg hadde drømt om lenge, og la kanskje derfor lista for å prøve oss veldig høyt. Er det noe jeg angrer på, er det at vi ikke bare hoppet i det tidligere. Vi ble møtt av et fantastisk og inkluderende miljø, og Hedwig synes konkurransen var minst like morsom som jeg gjorde. Selvfølgelig var det kreativ lydighet freestyle som var "vår sport". I dag konkurrerer vi i klasse 2, og har store håp, planer og drømmer om å fylle 2019 med masse aktiviteter, treninger, konkurranser og kurs innen kreativ lydighet.
Hedwig er ellers en fantastisk partner in crime i hverdagen. Ettersom hun bare har meg å forholde seg til, leser hun meg vanvittig godt, og er dermed en ekstrem støtte på dager der formen streiker, samtidig som hun får meg ut på dager der motivasjonen svikter. Det er vanskelig å beskrive Hedwig, for jeg er omtrent så langt fra objektiv som det går an å bli... Men hun gjør de dårlige dagene bedre, og de bra dagene fantastiske. Jeg håper jeg kan vise hvordan gjennom framtidige innlegg på bloggen her.
Kommentarer
Legg inn en kommentar